For å forsette den forrige posten om dette temaet, formater for distribusjon av musikk, går jeg litt mer personlig inn på ting og tang. Det er ikke snakk om tekniske detaljer eller noe, men mer hvordan mitt forhold er til de forskjellige formatene.
At eldre formater for distribusjon kommer tilbake kan jeg forstå, selv om jeg ikke kjøper og støtter det selv. Digitalt (og CD til en viss grad) vil for alltid være det jeg foretrekker, og med det mener jeg ikke streaming.
Vinyl/plater
Plater som vi kalte det dengang da. Dette er noe jeg aldri har vært fan av, men picture discs var kule. Jeg husker godt jeg hadde Animal (Fuck Like A Beast) av W.A.S.P. på picture disc. Det var alltid en höjdare med banneord i låter back then.
Greia med plater, er at de blir slitte og forringes, og det er et ytterst gammelt format. Visse typer musikk kan funke veldig bra på plate, mens andre helt klart ikke gjør det. Støv er et mareritt også.
En unskyldning jeg alltid har hørt er at man får mer ut av konseptene med grafikk, tekster, og bilder. Dette er egentlig ikke gjeldende i dag med digitale tjenester, men det er kjipt at bl.a. de fleste streaming-tjenestene ikke utnytter slike muligheter betydelig mer enn de gjør nå.
I dag vet alle at vinyl har hatt et comeback, men det er ikke så stort som de skal ha det til. Samme musikken på plater i X antall farger er i grunn bare en måte å håve inn penger fra ekte fans. Prisene for ny vinyl er helt i det blå også.
Kassetter (MC)
Kassetter (MC) var kongen av musikkformater da jeg vokste opp (80-tallet). Jeg hadde en god del kassetter, og det var en enkel sak å kopiere plater og andre kassetter. Av nostaligiske og sentimentale grunner, ser jeg hvorfor dette har kommet tilbake.
Mr. Music var en abonnementsbasert månedlig kassett som samlet mange bra låter. En fin måte å finne ny musikk på, men det var temmelig mye i de samme sjangrene.
TV
Viva, MTV, og andre var den store introduksjonen til musikk på mange måter. Selv hadde jeg ikke annet enn NRK og SVT1, så det var ganske begrenset. Heldigvis, kan man si, hadde jeg flere kamerater en god del å velge mellom – bl.a. de to nevnte kanalene.
Det var via en av disse kanalene jeg så Alice In Chains sin video for We Die Young, og dette bandet har siden blitt en av mine all-time favoritter. Layne Stayley-era riktignok.
Magasiner
Særlig Kerrang og Metal Hammer var helt klart å foretrekke for rock og metall, men ville man ha mer obskur musikk, så husker jeg at Oskorei Magazine var en helt vanvittig god kilde. Et blad som hadde skyhøy kvalitet, både med innhold og fysisk fremføring. Utrolig proft til å være undergrunn.
En annen ting med sånne blader, var at det ofte var med en CD med mye bra saker. En fin introduksjon til nye, og ofte kjente band.
Puls som fortsatt eksisterer som Puls.no var og er helt grei. Mye av innholdet der blir ødelagt av grunnleggeren Arild Rønsen. Han har mange rare meninger om mange rare ting, og er sånn til de grader subjektiv at det gjør vondt.
CD
Alice In Chains – Dirt hadde jeg på kassett allerede, men dette var den aller første CD-en jeg kjøpte. Jeg nevnte dette bandet litt lenger opp, og det er fortsatt en stor favoritt. De siste årene liker jeg nok Facelift mer enn Dirt, men det er skarp konkurranse mellom de to.
MiniDisc (MD)
Edwyn Collins – I’m Not Following You kjøpte jeg aller først på MD. Jeg husker ikke om jeg hadde hørt ham før, men jeg hører fortsatt på dette albumet nå og da.
MD er det beste fysiske formatet ever. Jeg hadde vurdert å kjøpe minidisc igjen hvis det kommer tilbake, og at prisene ikke er helt i taket.
MP3 og Lossless
Jeg var veldig tidlig ute med mp3, mye takket være en kamerat som alltid var med på det nyeste og ofte kuleste. Det tok en evighet å encode en CD til mp3, men det var verdt det når CD endte opp på 100 MB eller deromkring i mp3-format.
Diskplass var et stort problem, som alltid, men ettersom diskplass ble billigere, så jeg mer på kvalitet. Derfor konverterte jeg alle CD-ene mine til FLAC som er et såkalt lossless format. Det vil si at hvis man sammenligner en CD med FLAC, så er det helt likt, men de tar en del mindre plass.
FLAC er ganske vanlig for nettbutikker også, og f.eks. Bandcamp tilbyr det for alle digitale kjøp. Bandcamp er min store favoritt for ny og gammel musikk. Det er dessverre ikke så mange store band der, men det begynner å bli flere og flere. Prisene er ofte temmelig bra også.
Strømming
Alle vet om Spotify, men det er også mange bra alternativer i dag. Strømming er ok, men jeg foretrekker eierskap og heller kjøpe filer til et album eller en sang.
Det kjipeste med strømming, også for video, er at ting fjernes og legges til hele tiden. Dette er et stort irritasjonsmoment, og er hovedgrunnen til at jeg heller vil eie filene til musikken jeg har.
Det beste med strømming er å sjekke ut ny musikk/band, men igjen kan Bandcamp nevnes. De har strømming tilgjengelig også, og gjerne før man har kjøpt musikken også.